Viktige spørsmål om trosfrihet og konsekvenser av den. Partiet Sentrum er et livssynsåpent parti og vi setter tro høyt og ser trosfrihet som en viktig menneskerett. Men hvor går grensen for foreldres trosfrihet opp mot barns og unges rett til egen trosfrihet? Vi setter noen spørsmålstegn ved KrFeren Boel-Pedersens utsagn.

Trosfrihet, foreldrerett og barns rettigheter

Irene Solli, varaordførerkandidat Partiet Sentrum Kristiansand

Bjørn Markussens bok om en smertefulle vei ut av Menigheten Samfundet og menighetens standhaftige kamp for å bevare den eneste rette kristne tro er engasjerende og reiser utfordrende spørsmål: Hvor absolutt skal trosfriheten og foreldreretten være i et moderne livssynsåpent samfunn? Har storsamfunnet et ansvar for å spille en rolle når krevende trosmessige og etiske dilemma oppstår fordi foreldreretten konfronterer barns rettigheter?

KrF’s Ebbe Boel Pedersen leser Markussens bok som «hets» og et angrep på tros- og livssynsfriheten. Som frontkandidat for Partiet Sentrum har jeg ikke noe behov for å forsvare forfatteren. Det gjør han både godt og klokt selv. KrF-representantens altfor enkle argumentasjon fortjener imidlertid noen kritiske kommentarer.

Som et erklært livssynsåpent parti setter Partiet Sentrum folks tro høyt og ser trosfrihet som en viktig menneskerett. Vi står derfor også opp for foreldres rett til å velge alternative private skoletilbud basert på livssyn. Slik tenker faktisk også de aller fleste partier i Norge, om enn i noe varierende grad.

«At menigheten Samfundet tror de er de eneste med rett tro, det skal de få lov til å tro», skriver Boel Pedersen. Ordene virker så selvsagte, men de fordrer noen motspørsmål:

Er det helt greit at barn i en privat skole læres opp til at alle utenom deres egen menighet representerer en trussel mot troen, og at barna derfor må holde avstand og ikke søke kontakt og vennskap utenfor den indre krets?

Kan dette virkelig være i privatskolelovens ånd, en lov som også KrF har stilt seg bak i Stortinget: «… å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper»?

Hvordan skal storsamfunnet tenke om de dilemma som oppstår når foreldreretten kommer i motstrid til barnets rett til å bli hørt og hensynet til barnets beste, slik disse rettighetene er nedfelt i FN’s Barnekonvensjon, godkjent uten forbehold av Norge?

For Partiet Sentrum er dette dilemma og spørsmål som samfunnet ikke bare kan trekke på skuldrene av og henvise til et rom hvor voksnes rett til å tro er absolutt. Ikke minst bør et familieparti som KrF være opptatt av å tale barns sak i situasjoner hvor sterk sosial kontroll fra foreldre og andre voksne kan medføre store belastninger, uansett om det skjer innenfor strenge muslimske eller kristne sammenhenger.