I dag, 10. oktober, er det verdensdagen for psykisk helse. Dette pleier å være en dag mange, deriblant politikere, bruker til å sette fokus på nettopp psykisk helse. I år har temaet imidlertid allerede vært langt fremme i nyhetsbildet en god stund.

De senere ukene har nyhetsbildet vært fullt av saker om at sykefraværet i Norge er for høyt, og stadig økende. Det er ingen tvil om at dette er i ferd med å bli en økonomisk utfordring for landet. De siste årene er det psykiske lidelser som øker mest. Økningen i sykefravær skyldes flere sykmeldte, samtidig som de sykmeldte i gjennomsnitt er lenger borte fra jobb.

Dessverre er det ingen av politikerne fra hverken Høyre, Ap, Venstre, Frp eller de andre som uttaler seg, som makter å se sammenhengen mellom dette og de store kuttene psykisk helsehjelp er utsatt for de senere årene. 

Antallet sengeplasser i psykiatrien er redusert. I Oslo skal psykiatrien kuttes med 90 millioner i 2024, og det foreslår ytterligere 150 millioner i 2025. Allerede før disse kuttene, i 2023, ble hele 40,32% av henvisningene relatert til psykisk helse avslått av Oslo Universitetssykehus (27% på Sørlandet sykehus, og 37,5% i Helse Stavanger). Ytterligere kutt vil kun føre til flere avslag og enda færre som får nødvendig hjelp.

Lavterskeltilbudene rammes når kommuneøkonomien svekkes av at de kommunale lånene har blitt dyrere. Og alt dette skjer mens senvirkningene av pandemitiltakene fortsatt er tydelig merkbar i psyken hos mange.

Det er åpenbart at sykdom som ikke behandles, medfører økning i sykefravær. Når ventetiden for behandling øker, blir man sykere, og sykdomsforløpet tar mye mer tid. Kuttene som psykisk helsehjelp har vært utsatt for, viser seg nå som svært dyre kutt for samfunnet. Det er forstemmende at så mange nasjonale politikere later til å ikke se denne sammenhengen. 

Det er på tide å åpne både øyne og pengesekk, så vi kan øke kapasiteten innen psykisk helse. Vi har ikke råd til annet.